David Small – Stitches

One day David Small awoke from a supposedly harmless operation to discover that he had been transformed into a virtual mute. A vocal cord removed, his throat slashed and stitched together like a bloody boot, the fourteen-year-old boy had not been told that he had cancer and was expected to die. In Stitches, Small, the award-winning children’s illustrator and author, re-creates this terrifying event in a life story that might have been imagined by Kafka. As the images painfully tumble out, one by one, we gain a ringside seat at a gothic family drama where David—a highly anxious yet supremely talented child—all too often became the unwitting object of his parents’ buried frustration and rage.

Jeg har vært på biblioteket og fått fullstendig bakoversveis. Grafiske romaner er en smal sjanger, og har tradisjonelt vært dårlig representert. Enkelt sagt, ville man være så sær at man måtte lese tegnede fortellinger som ikke var Nemi eller Pondus, så måtte man kjøpe dem selv. Men nå er verden annerledes. Deichmanske på Majorstua har et helt, helt supert utvalg av både serietegneserier og lengre grafiske romaner, og jeg tar takknemlig imot.

Denne gangen ble det ‘Stitches’, David Smalls grafiske memoar fra en over gjennomsnittlig traumatisk barndom. Selv om historien i seg selv er tragisk nok, fylt med løgner, mishandling, angst og sinne, så er det illustrasjonene som gjør at ‘Stitches’ kryper under huden på meg og ikke slipper taket. David Small kan formidle selv de mest undertrykte, subtile følelser gjennom kroppsspråk. Det er små bevegelser, umerkelige trekk eller fakter, brilliant presentert for leseren på en måte som får meg til å føle at Small maler en stemning rett inn i hodet mitt, i stedet for å plassere den på et papir jeg kan plukke den opp fra. Og det er selvfølgelig litt av en stemning han har å formidle. Det føles som en vaskeekte grøsser når Davids psykisk følte undertrykkelse plutselig manifesterer seg som et høyst reellt og fysisk tap av egen stemme. Følelsen av klaustrofobi som tenåringen David føler på så mange forskjellige måter er så påtagelig at jeg følte for å gå en tur rundt Sognsvann før jeg hadde kommet halvveis i boka.

Smalls strek er grov og drodlete, og han bruker lys og skygge aktivit for å formidle følelser av eksklusjon, utelatthet og fravær. Historien om den dysfunksjonelle familien er like elegant og intrikat som historien om familien Bechdel i ‘Fun Home’, men der Alison Bechdel bruker et presist og intelligent språk like mye som gode tegninger, er det i ‘Stitches’ illustrasjonene som bærer vekta på egen hånd. Det tåler de til gjengjeld veldig godt.