George R. R. Martin – A Game of Thrones

In a land where summers can last decades and winters a lifetime, trouble is brewing. The cold is returning, and in the frozen wastes to the north of Winterfell, sinister and supernatural forces are massing beyond the kingdom’s protective wall. At the center of the conflict lie the Starks of Winterfell, a family as harsh and unyielding as the land they were born to. Sweeping from a land of brutal cold to a distant summertime kingdom of epicurean plenty, here is a tale of lords and ladies, soldiers and sorcerers, assassins and bastards, who come together in a time of grim omens. Amid plots and counterplots, tragedy and betrayal, victory and terror, the fate of the Starks, their allies, and their enemies hangs perilously in the balance, as each endeavors to win that deadliest of conflicts: the game of thrones.

- Fra Random House

Det er pinlig – PINLIG – at jeg ikke har lest denne før. Jeg husker ikke helt når den plasserte seg i bokhylla mi, men det var før jeg flyttet hjemmefra, hvilket betyr at jeg har dratt den med meg først fra Larvik til Oslo, og så gjennom tre forskjellige flyttninger etter det, før jeg ga den bort til Deichmanske på Majorstua i vinter. Bra innsats, Christine. Da jeg dro til Skottland fikk jeg det plutselig for meg at det var helt nødvendig å lese den med en gang, så jeg endte med å kjøpe den på nytt i Kindle-format. Takk Eru for det.

For dette er enormt. Det er uten tvil den mest ambisiøse serieboken jeg har lest siden jeg plukket opp “Fellowship of the Ring” på ungdomsskolen. Vi følger tre storylines på en gang, fra ikke mindre enn åtte karakterers synspunkt. Er du ikke en tålmodig leser, kommer du deg aldri gjennom de første fem kapitlene, hvor ingenting er gjenkjennelig fra noen av de forrige. Og dét er bare strukturen – temaet er ikke mindre svulstig og ambisiøst. Dette handler nettopp, som tittelen sier, om “the game of thrones” – om historien til en hel verden mer enn til de enkelte karakterene. The Seven Kingdoms skal vinnes, og alle planlegger for sin egen vei til tronen. Det er manipulasjon og drap, politikk og krig i en herlig blanding, og så mange navn og familiehistorier å holde styr på at du nesten trenger et leksikon for å kunne henge med. Med andre ord er det en epic fantasy, akkurat sånn som jeg liker det.

Og George R. R. Martin er en fantastisk forfatter. Karakterene er klart definerte og lett å holde fra hverandre, hvilket er helt nødvendig i en bok som denne. Starkfamilien, våre helter og antihelter, er spennende mennesker, som ikke har noe svart/hvitt over seg. Alt føles gjennomarbeidet, og alt føles relevant. Mitt forrige forsøk på en fantasyserie av denne typen, Robert Jordans “Wheel of Time”-serie, viste med all tydelighet hvor nødvendig det er å klare å kutte i egen kreasjon – eventuelt ha et sterkt forlag som gjør det for deg. Kort sagt: Det er mange som har kalt seg den neste Tolkien. Dette er første gangen jeg har lest noe jeg synes er verdig den beskrivelsen. Forskjellene er likevel tydelige, og for meg er kanskje den største at der Tolkien er erkebritisk, er Martin like amerikansk – en spennende forskjell.

“A Game of Thrones” er den første boken i serien “A Song of Ice and Fire”. Det er så langt gitt ut fire bøker, den siste i 2005, og syv er planlagt i alt; det er med andre ord snakk om litt av en saga. Serien har en utrolig dedikert fanskare – så dedikert at de maste så mye på Martin om den neste boken i serien at Neil Gaiman følte han måtte nevne til dem alle at George R. R. Martin is not your bitch. Det er vel heller ikke ukjent nytt for de fleste at serien er plukket opp av HBO, som i disse dager lager TV-serie av den (linken er til HBOs hjemmeside for serien) med Sean Bean i hovedrollen som Ned Stark. Etter å ha lest denne boken, kan jeg ikke annet enn å tenke at dette må bli enda en bekreftelse av HBOs overlegne plass i TV-industrien. Serien er planlagt vist i USA fra våren 2011, og er skrevet av ingen annen enn David Benioff, forfatteren bak den glimrende “City of Thieves”, som jeg nettopp har lest og klør i fingrene etter å anmelde (David Weiss er co-writer, men han vet jeg ingenting om).

Skal vi runde av med et sitat?

“When you play the game of thrones, you win or you die. There is no middle ground.”